1. KLASSE
Steinerbarnehagenes pedagoger erfarer at seksåringenes behov, følelsesmessig, intellektuelt og ikke minst sosialt, best blir tatt vare på i barnehagen. Der er de i et kjent miljø, blant voksne mennesker som kjenner dem fra før. De har rikelig rom til fysisk utfoldelse i lek og arbeid, sammen med både jevnaldrende og mindre barn.
Hva kjennetegner seksåringen?
Seksåringen er inne i en sterk fysisk vekstperiode. Kroppens proporsjoner forandrer seg. Armer og ben strekker seg og blir smale og slengete. Adferden er ofte preget av motorisk uro: De sparker med bena når de sitter til bords, vipper på stolen, hopper og spretter og springer over stokk og stein. For en periode kan de være som fremmede i sin egen kropp; de mister grepet på tidligere ferdigheter, blir klønete, velter kopper, snubler i egne og andres føtter osv. Samtidig opplever de i økende grad å mestre nye fysiske utfordringer, som å klatre til topps i trærne, stupe kråke, balansere på gjerdestolper o.l.
Også i finmotorikken skjer en påtagelig forandring. Den runde barnehånden flater seg ut og blir et redskap for oppgaver som krever en viss presisjon og koordinasjon, f.eks. søm, fingerstrikk, snekkerarbeid.
Emosjonelt lever seksåringene sterkt i polaritet mellom sinne og glede, fortvilelse og optimisme. De setter seg ofte urealistiske mål. I det ene øyeblikket er de verdensmestere som kan håndtere allslags utfordringer, i det neste trenger de trøst og oppmuntring på lik linje med de mindre barna. Selvkritikken våkner, og med den følger følelser av hjelpeløshet og utilstrekkelighet, som gjør at seksåringene ofte kan være surmulende og utilfredse og rase ut i trassanfall som en vanligvis forbinder med treårsalderen. I det store og hele viser de en emosjonell labilitet beslektet med den vi finner hos ungdommer i puberteten.
Sosialt skjer det også store forandringer blant seksåringene. Konkurransemomentet kommer stadig i forgrunnen. Barna er stadig ute etter å måle krefter med hverandre. De kommer rett som det er i klammeri med sine omgivelser, både fysisk og verbalt. Samtidig øker evnen til samarbeid om felles prosjekter. De nye sosiale ferdighetene kommer til uttrykk i leken. Rolle- og gruppeleken blomstrer. Seksåringene fordeler oppgavene seg imellom, samarbeider for å løse dem, lager felles regler for leken, og de tar gjerne de mindre barna med seg i sine prosjekter. De planlegger, instruerer og holder tråden i handlingen, mens de små stadig gir sine impulser til leken med sine små innfall og påfunn. I det sosiale samspillet, slik som det her oppstår, får seksåringene øve seg som ledere, samtidig som de små nøytraliserer den sosiale instabilitet som ofte forekommer i rene seksårsgrupper.
Tidsdimensjonen forandrer seg dramatisk. Fra de mindre barnas tilstand av å leve i øyeblikketøker nå evnen til å danne seg erindringer om det som allerede er skjedd, samt evnen til å forestille seg noe som skal komme til å skje i fremtiden. Samtidig våkner for alvor evnen til å danne seg indre bilder og forestillinger. Også evnen til reversibel tenkning bidrar til å øke barnas intellektuelle kapasitet.
Det vil være meget lettere for den pedagogen som kjenner barnet fra før, å se når disse grunnleggende forvandlingene fra den første til den andre syvårsperioden finner sted, og dermed vite når tiden er inne til å sette i gang spesielle tiltak, for å komme barnet i møte.
Vi mener at seksåringene bør få være i barnehage fordi:
* Alle overgangsfaser i livet er labile og derfor ikke det mest gunstige tidspunkt å endre barnas vilkår.
* Fysisk skjer det mye med seksåringene. Lemmene strekker seg, og nye ferdigheter i armer og ben skal øves og pleies. Gjennom lek og naturlig utfoldelse som barnehagen tilbyr, kan barna forberede seg på de nye utfordringer skolen gir.
* Flere faggrupper innen fysioterapi, pedagogikk og hjerneforskning peker på sammenhengen mellom gode grovmotoriske ferdigheter og gode lese– og skriveferdigheter.
* Det å være ”stor og flink”, betyr mye for selvtilliten til en seksåring. I barnehagen vil han bli sett opp til og beundret litt. Det er av stor betydning at seksåringen får sitt ”skolemodningsår” som størst blant de små i barnehagen, og ikke som minst blant de store på skolen. Et slikt selvbilde kan være god ballast å ta med inn i skolen.
Hva vi gjør med seksåringene i barnehagen:
Grovmotorisk utfoldelse
- Seksåringenes grovmotoriske utfoldelse blir prioritert. Det legges til rette for virksomheter der barna i egen lek får øvet god kroppskontroll ved f. eks. klatring, balansering, hoppe tau, hinderløyper osv.
- Turdag med seksåringene
I vår barnehage samler vi alle seksåringene en dag i uka og går på tur i skogen. Nå har vi muligheten til å ta lengre turer enn når vi har med de små. Dermed får de øvet utholdenhet. Ved å gå over stokk og stein i ulendt terreng, får de øvet god kroppskontroll.
Finmotorisk utfoldelse
- Etter vinterferien, blir også seksåringene tatt ut av gruppa en dag i uka for å lage kjepphester. Dette er et arbeid som pågår helt frem til sommerferien. Her får de øvet finmotorikk gjennom spikking, pussing av kjeppene med sandpapir, søm og fingerstrikk.
- Andre aktiviteter er tegning, maling, forming med bivoks, toving og enkelt snekkerarbeid.
Seksåringene får også sy enkle stådukker til bordteater, som evt. kan vises for foreldrene siste dag før ferien.
Språkforståelse
- Seksåringene får alltid hovedrollene i spillene våre, enten det er julespill som øves i hele desember eller spill til sommeravslutningen.
- Språkforståelse blir øvet gjennom rollespill, muntlig fortelling av eventyr, ringleker med sanger, vers og fingerleker, dramatisering av eventyr, dukketeater.
Sosialt/praktisk arbeid
Seksåringene får små ekstraoppgaver i barnehagen, som å dekke bordet, sile teen, brette servietter, servere, spille dukkespill for de andre barna, vanne blomster, hjelpe de små med av – og påkledning. De som har gått i barnehagen noen år, ser med stor forventning og gledefrem til dette året, da de er seksåringer og endelig får lov til å delta i disse gjøremålene.
I barnehagen har seksåringene:
* Tid og rom til å skaffe seg ferdigheter gjennom lek.
* Flere voksne som kan gi dem trygghet og nærhet, og som kan hjelpe dem i ulike situasjoner.
*Muligheter til å oppøve ansvars- og omsorgsfølelse bl.a. i oppgaver de får som ”storesøsken” for de yngre barna.
All sunn utvikling behøver tid. Barnet må få tid til å øve sine fantasikrefter. Vi vet at det som barnet får oppleve bare en gang begripes med intellektet, men forblir noe utvendig. Det som barnet gjentar derimot, preges inn i det innerste av dets karakter.
I løpet av det 6. året skjer det en økende sosial og fysisk mestring, som fører barnet frem til skolemodenhet. Seksåringene har utrolig godt av å få være de største, flinkeste og modigste i en gruppe!
Vi vil at:
- Læringsprosessen skal baseres på etterligning av den voksne.
- Intellektet og den abstrakte tenkning får vokse naturlig, og at barn ikke blir avkrevd for tidlig utvikling på dette området.
”Livet er ikke et problem som skal løses, men en virkelighet som skal oppleves.”
Søren Kierkegaard
