Årstidsfestene

Årstidsfestene

Årstidsfestene er vår årsrytme. Festene følger naturens gang. De gjenspeiler det som skjer ute i naturen. Forberedelsene skaper spenning og forventning og er nesten viktigere enn selve festen. Dette skjer i frileken eller som felles aktivitet. Ringleker med sanger, rim og vers og eventyrene gjenspeiles i årstidsfesten.

Festene gjennom året er:

Høsttakkefest – 7.september. Denne festen er den første festen vi feirer i barnehageåret. Vi høster inn det naturen har gitt oss og fyller årstidsbordet. Vi kjerner smør, tresker og maler korn, safter og sylter.

Mikaeli – 28. september. Tema i Mikaelstiden er lys og mørke, det gode mot det onde. Det blir formidlet til barna gjennom middelalderlegenden om ridder Georg som dreper dragen for å redde prinsessen. Det dreier seg om menneskelige kvaliteter som mot, ridderlighet og viljeskraft.

Lanternefest – 8. november (med foreldre). Lanternefesten tar utgangspunkt i sagnet om St. Martin som delte kappen sin med en fattig tigger. Sagnet formidler menneskets evne til barmhjertighet og gavmildhet. På festen tenner vi lanterner og går ute i mørket og synger lanternesanger.

Adventshage – 1. søndag i advent 02.12 (med foreldre). Første søndag i advent har vi adventshage i barnehagen. En stemningsfull fest der hvert barn får tenne et lys. Vi deler en stille stund i meditativ ro. I ukene før jul er det ærefrykt og forventning som pleies.

– Juleavslutning – 21. desember (med foreldre). De store avdelingene viser julespill for foreldrene. Småbarnsavdelingene har julefrokost.

Hellige tre kongers dag – 6. januar. Denne festen markerer slutten på julefeiringen. Alle gruppene samles, og vi går for siste gang rundt juletreet. Kongene kommer syngende og høster treet. Så kommer koste-Kari og feier ut jula. Ved bordet tenner vi kongelysene våre og pepperkakehusene knuses og spises.

– Karneval – 15. februar. Festen holdes siste dag før vinterferien. Det er tid for moro, skjemt og løsslupne ablegøyer. Vi har alltid et tema for festen. Det kan være sirkus, eventyr e.l. Rommet blir pyntet etter alle kunstens regler. Et av høydepunktene er å slå katten ut av tønna.

– Påskefeiring – 12. og 23. april. Denne festen markerer våren. Vi feirer at naturen våkner til nytt liv og at det spirer og gror igjen. Vi sår planter, som vi vanner og steller. Vi maler egg og lager påskeharer, som har sin sentrale plass i feiringen.

– Pinsefest – 07. juni. Pinsefesten er forbundet med lys og luft. Luftens element blir feiret, og vi lager pinsefugler med barna. Barnehagerommene blir pyntet i hvitt og lysegrønt og med blomster og fugler.

– Sommerfest – 20. juni i Venevill og 21. juni i Sunnaneng (med foreldre). Festen faller sammen med avslutningen før ferien og er preget av gleden over lys og sommer. Den vier ekstra oppmerksomhet til 1. trinn, som nå går ut av barnehagen for å gå videre på skolen. De rir av sted på sine selvlagde kjepphester.