Februar hos oss

Fastelavn og karneval

Fastelavn er opprinnelig en katolsk skikk, hvor de hadde en fest før den førti dager lange fasten før påske. På denne dagen skulle man styrke seg før fasten med fråtsing og festing.

Fasten varer fra askeonsdag til påske. Fra gammelt av ble fastelavn feiret i tre dager, søndag, mandag og tirsdag, før fasten. Dagene hadde forskjellige navn. Fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag, og så ble fasten innledet med askeonsdag.

Fastelavnssøndag var dagen for fråtsing. Da ble det spist flesk og fet suppe med melboller. Dagens feiring består av at man pynter bjørkeris med fargede fjær, fargede bånd eller blomster av silkepapir. Samtidig spiser vi fastelavnsboller med godt fyll, for eksempel krem og syltetøy eller mandelfyll.

I barnehagen feirer vi i år karneval fredag 15. februar.

Ordet karneval kommer fra latin. «Carne» betyr kjøtt, og «vale» betyr farvel, altså «farvel til kjøttet». Karneval og fastelavn handler om det samme, festing og fråtsing før fasten. Det er vanlig at karnevalet starter en uke før fasten.

Fastelavn er for oss i barnehagen en fest hvor moro og ablegøyer står sentralt. Fasten er jo i vår kultur borte. Vi spiser fastelavnsboller og annet godt. Karnevalet med kostymer og moro blir festens ramme. Barna får mulighet til å kle seg ut, spille andre roller, forvandle seg.

I barnehagen tar vi frem utkledningstøy ett par uker før festen. De store avdelingene går i skogen og plukker bjørkeris, som blir pyntet.

På selve karnevals festen blir rommene helt forvandlet. De blir pyntet etter alle kunstens regler ut ifra hva slags tema de har valgt. Noen avdelinger har eventyr som tema, andre har sirkus eller dyrene i skogen. Det blir servert god mat og drikke, og til slutt slår de «katten ut av tønna». Denne leken består i dag i at man slår på en tønne/beholder, som er fylt med noe godt. Tønna er hengt opp i taket, og inni tønna har vi lagt en strikket katt. Alle barna får slå på tønna etter tur, helt til det går hull på den og alt innholdet faller på gulvet.